Vi ser at trenden er å gjøre emballasjen synlig i et stadig stigende konkurranse marked. Det er derfor med stolthet vi kan informere om at vår nye maskinpark gir de finesser som er ønskelig, i form av preg eller for eksempel spot lakk.

Det var også en gledelig nyhet at vi kunne informere våre kunder om vår ny innkjøpte vinduslim maskin. Denne åpner for produksjon av eksempelvis postesker eller kakeemballasje. Vindu kan også benyttes som et design element og leveres i ulike farger.

Lærer å drepe

Det er en skikkelig julefortelling Per Guttorm Nilsen beretter om sin sønn Tommy, som har dratt i gang Karanba – kjent fra NRK. Den tidligere Lyn-spilleren Tommy Nilsen dro til Brasil i 2004, etter at en alvorlig kneskade hadde satt stopp for karrieren. Han forelsket seg både i en av de lokale kvinnene og i byen Rio de Janeiro, og Brasil ble hans nye hjem

- Brasil er et rikt land, men Tommy så fort at det er store urettferdigheter i samfunnet. Barn som er født i slumstrøkene – favelaene – har små muligheter for å komme seg ut av fattigdom, kriminalitet og narkotikabruk, forteller Per Guttorm Nilsen.

Det foregår omfattende bandekriger mellom de forskjellige favelaene som rekrutterer barn helt ned i 8-årsalderen, og lærer dem opp til å drepe.

Det skal finnes det over tusen favelaer i Brasil, hvor de største har opptil 400 000 innbyggere.

Reddes av fotball

- Ved hjelp av egne midler startet Tommy opp prosjektet Karanba (portugisisk variant av det spanske uttrykket caramba) der han ved hjelp av fotball ville vise ungdommene at det finnes et bedre liv.

Under forutsetning av at de holder seg unna kriminalitet, gis ungdommer i alderen 13-19 år mat, treningsfasiliteter og mulighet for å komme til Skandinavia for å spille fotballturneringer om sommeren.

- Ungdommene får også opplæring i engelsk, sånn at de kan få seg jobb i Norge eller i norske bedrifter som opererer i Brasil, forteller Per Nilsen.

Han understreker at formålet med Karanba ikke er å skape profesjonelle fotballspillere, men å gi ungdommene en sjanse til å skaffe seg et godt liv gjennom fotballen.

- Skulle det likevel dukke opp stortalenter, har vi en avtale med en agent som kan hjelpe disse videre. Et eventuelt salg av spillere vil gi inntekter til Karanba, forteller Nilsen.

Glade brasilianske Karanba-spillere på Gothia Cup i Göteborg i sommer.

Moltzau laget kalender

Selv om Brasil er en av verdens desiderte toppnasjoner i fotball, har landet få fotballbaner, og leie av baner er dyrt. For å opprettholde et tilbud om fotballtrening, reiser, mat og lønning av trenere og fysioterapeuter, har Karanba et budsjett på 100 000 kroner i måneden.

Etter at NRK viste TV-serien om Karanba i høst har Karanba fått mange samarbeidspartnere og medlemmer. En av støttespillerne er emballasjeprodusenten Moltzau, som har trykket en kalender som skal gi inntekter til prosjektet.

- Jeg fikk en ide om å lage en kalender da jeg hørte om prosjektet av en kamerat og foreslo dette for Per Nilsen, som straks var positiv, sier Lars Christian Martinsen i emballasjeleverandøren Moltzau.

Fikk med underleverandører

Martinsen fikk deretter med seg underleverandører som Igepa Group/Berg-Andersen, Grafisk Spiralisering og Syvende Sans for å lage kalenderen kostnadsfritt for Karanba.

- En av våre ansatte sa seg villig til å trykke opp kalenderen i 5500 eksemplarer i helgen, uten betaling, forteller Martinsen.

For Karanba er kalenderen en av viktigste inntektskildene prosjektet har hatt så langt.

Det skal finnes over tusen favelaer i Brasil, hvor de største har opptil 400 000 innbyggere. Her lærer ungdommene å drepe og bruke narkotika.
Planlegger akademi
- Dette betyr store inntekter for oss, men vi trenger mer penger. Vi har kjøpt et område på landet utenfor Rio de Janeiro, der målet er å bygge et fotballakademi. Her vil vi ungdommene få både engelskundervisning og treningsmuligheter på to-tre fotballbaner, forteller Nilsen.

Anlegget vil koste cirka 10 millioner kroner. Til gjengjeld vil 40-50 ungdommer få et tilbud om å komme seg vekk fra elendigheten.

- Vi vil vise disse menneskene at det finnes et bedre liv. Vi vil vise dem hvordan vi har det i Norden og gi dem en sjanse. Deretter er det opp til dem selv å satse, sier Nilsen.

Cup i Skandinavia

Så langt har Karanba vært en stor suksess. Opptil 200 ungdommer har vært med på treninger, og cirka 40 av dem har fått seg en tur til Skandinavia, hvor de har deltatt i Norway Cup, Dana Cup og Gothia Cup.

- Ikke én av de som har blitt med i Karanba har gått tilbake til kriminaliteten, avslutter Nilsen.

Det er relativt kostbare norske produkter som Swix, Ulvang, Bavac, Helly Hansen, Norrøna og Mustad som benytter seg av den norskproduserte emballasjen.
Selskapet til Martinsen eksporterer også til Øst-Europa og Portugal, men det er ingen tvil om at hovedmarkedet er hjemme i Norge.

Nå vil Martinsen og hans 15 ansatte ta markedsandeler fra svenske emballasjeprodusenter.- Flere norske bedrifter kjøper emballasje fra Sverige. Det er ikke nødvendig at de kjøper den der, sier han offensivt.

Moltzau Plasttrykk har tidligere benyttet manuell evaluering og justering av fargesoner for innretting av trykkbildet. Da de gikk til innkjøp av ny trykkmaskin ønsket de å redusere makulaturmengder og oppstartskostnader og ønsket å benytte CIP4/PPF til dette. Da valget sto mellom Prinect Prepress Interface og den nye Prinect Pressroom Manager, valgte Lars Martinsen, daglig leder i Moltzau Plasttrykk, å investere i den mest sofistikerte løsningen.

Prinect Pressroom Manager vil få tilsendt fargesonedata fra RIP’en, slik at oppstartstidene blir forbedret og makulaturmengdene redusert.

Med Prinect Pressroom Manager får trykkeriet også et bedre innblikk i sin egen produksjon. Med funksjonen Analyze Point kan en enkelt se produktiviteten per jobb, per dag etc. I tillegg vil andre ansatte i trykkeriet kunne følge med på status på jobbene, da de via klienter kan logge seg på og se status på de individuelle ordrene.

Luth Gruppen syntes det er spennende at flere og flere trykkerier åpner øynene for Prinect konfigurasjonsløsninger. Prinect består av mange enkelte moduler som enkelt kan settes sammen, og nettopp dette har Moltzau Plasttrykk sett muligheten for.

Vi gratulerer Moltzau Plasttrykk med en god avgjørelse og ser frem til nok en installasjon av Prinect!

Link til artilce: http://www.luthgruppen.no/nyhet/moltzau-far-oversikt-81.aspx

Designer og produserer spennende løsninger

Moltzau Plasttrykk har investert i to Heidelberg-maskiner for effektiv produksjon av emballasje i små og store serier. ”Vi løser emballasjejobber i opplag fra 100 til 100.000 stk.,” sier daglig leder Lars Martinsen. ”Vi utvikler og produserer nær sagt alle typer esker for produkteksponering og gaver, i tillegg til displaymateriell og liknende produkter. Og vi kombinerer gjerne flere materialer i ett og samme produkt. Vi er øsningsorienterte, og lager det kunden ønsker. Emballasje er et spennende produktområde som vi tror vil vokse i årene som kommer.”

Varimatrix stansemaskin

I begynnelsen av januar ble det installert en Heidelberg Varimatrix 105 CS stansemaskin, med 300 tonn stanseformtrykk, hos Moltzau. ”Med denne kan vi stanse, rille og perforere kartong og papirkvaliteter fra 80 til 1400 gram,” sier Martinsen. ”I tillegg kan vi stanse polypropylen og andre plastmaterialer i opptil 3 mm tykkelse, og maskinen er utstyrt med stripping som automatisk fjerner utstansinger innenfor arkformatet.” Da Absoluth var på besøk, hadde den vært i produksjon i fire uker – og dommen er klar: ”Vi er kjempefornøyde! Maskinen har gått problemfritt fra første dag.” Varimatrix stanser formater fra 37 x 40 til 75 x 105 cm og har en kapasitet på 7.500 ark i timen. Den stanser svært nøyaktig, og er lett å stille om til nye jobber.

Easygluer bretter og limer

Et annet sted i lokalet står den andre nyinvesteringen – en Heidelberg Easygluer. Dette er en produksjonslinje som bretter og limer papir og kartong – til mer eller mindre ”kompliserte” eskevarianter – fra planoformat opp til 1000 x 700 mm. Easygluer er den første maskinen i sitt slag som er installert i Norge, og ble satt i produksjon hos Moltzau i midten av februar. ”Så langt ser dette veldig bra ut,” sier Martinsen. ”Men vi trenger nok litt mer trening før vi klarer å utnytte maskinen optimalt. Easygluer er lang – bortimot 16 meter – så nå trenger vi mer plass. Det får vi i november, da øker vi produksjonslokalene til omtrent det dobbelte av hva vi har i dag.”

Økt kompetanse

”Vi gjør alt i eget hus (bortsett fra produksjon av stanseformer),” sier Martinsen. ”Det gir oss muligheter. Vi designer, trykker, stanser, limer, bretter, pakker og vi leverer raskt. Kompetanse har vi også. I forbindelse med satsingen på emballasjeproduksjon har vi ansatt daglig leder og produksjonssjefen fra Engelsrud Emballasje. Begge har lang erfaring i produksjon av esker og produkteksponeringsmateriell. Til sammen er vi i dag 12 engasjerte ansatte.”

Valgte trygghet

”Heidelberg har et komplett tilbud av maskiner og løsninger, og vi føler det trygt å handle med Luth Gruppen og Heidelberg,” sier Martinsen. ”Trygghet er viktig, ikke minst ved investering av utstyr som tidligere ikke er solgt i Norge. Vi valgte Varimatrix og Easygluer på grunn av helheten ilbudet – det vil si maskinspesifikasjoner, kapasitet, pris, service og at det er noe vi kan bygge videre på. Vi er overbevist om at vi har valgt rett – og vi skal bli den beste i klassen på emballasje.”

Dette hadde vi ingen problemer med å forstå når Martinsen stolt viste oss vidunderet i produksjonslokalet.

En maskin av typen Heidelberg 74x60cm som har 6 farger + uv-lakk (kartong maskin). Det er 4 måneder siden den nye maskinen ankom Moltzau, men for å få plass til den vel 16 meter lange maskinen måtte lokalene omgjøres noe. Blant annet måtte kontoret til både Martinsen og Faukland flyttes. De innrømmer at det i en periode har vært litt kaotisk, men ting begynner å falle på plass og selskapet kan igjen sette fullt fokus på å selge og produsere emballasje.

Innenfor hvilke bransjer?

Martinsen sier de produserer emballasje av både plast og kartong. Dette gir de en fin mulighet til å kombinere disse materialene i sine emballasjeløsninger. Er det andre materialer kunden ønsker kan de også levere dette, noe produksjon skjer da hos deres samarbeidspartnere, men all konstruksjon og testing foretas i eget hus.

Moltzau er foreløpig størst innenfor helsekost og sport, men de har nå også fått en fot innenfor næringsmiddelbransjen med leveranser til blant annet EMV-markedet. Når det gjelder EMV-markedet så forteller Faukland at kontakten i hovedsak går gjennom reklamebyrå/ designbyrå. Enkelte byråer har en del kunnskap om emballasje, sier hun, men de fleste byråene har mye å lære akkurat på dette området. Vi oppfordrer egentlig alle byråer der hvor emballasje inngår som en del av deres oppdrag, å ta kontakt med emballasjeprodusentene/-leverandørene så tidlig som mulig i prosessen. Dette skaper bedre forutsetninger for å utvikle en optimalisert emballasje.

Kort historikk

Martinsen har i løpet av 2010 vært ansatt 25 år i Moltzau. Han startet som læregutt og har gått “gradene”. Den gangen het selskapet Moltzau Trykkerier, men dette selskapet ble siden solgt. En liten nisje av Moltzau Trykkerier ble i den forbindelse solgt ut og fikk navnet Moltzau Plasttrykk som så dagens lys i 1998. For ca to år siden overtok Martinsen rollen som daglig leder etter at gründer og største eier av bedriften, Erik Moltzau ønsket å trekke seg tilbake fra den daglige driften. Erik Moltzau er fremdeles største eier, men fungerer nå som styremedlem. Bedriften har 12 ansatte og holder til på Kalbakken i Oslo.

Hva gjør dere på miljøsiden?

Martinsen forteller oss at de fleste materialene de bruker i produksjonen er miljøvennlige. I tillegg blir alt avfall sortert. Faukland sier på sin side at hun synes miljødebatten ofte kan virke noe missforstått ute i markedet hvor de opererer til daglig. Vi får flere henvendelser om resirkulert kartong til emballasje, hvilket i prinsippet betyr at vi ofte må gå opp i gramvekt for å få samme styrke på emballasjen. Trykk-kvaliteten kan bli dårligere, noe som igjen kan medføre reklamasjoner. Hvilken miljøgevinst gir dét, hvis du ser hele emballasjens verdikjede under ett? En emballasje produsert av homogen kartong med jomfruelige, sterke fibre – vil utvilsomt gi produktet en høyere profilerings verdi, i tillegg til at den ivaretar logistikk utfordringen. Dette totalbildet er det ikke alle som tar hensyn til ved forespørsler om miljøvennlig emballasje. Ønsket om at det skal “se miljøvennlig ut” er dessverre ofte overskyggende.

Hvis dere kunne endre noe i dagens emballasjebransje, hva ville dere ha prioritert og hvorfor?
Faukland kan ikke vente og uttrykker spontant dette med å bli koblet på så tidlig som mulig i produktutviklingsprosesser. Et annet element er ønske om at det etableres et fast møtested hvor reklamebyråer, designbyråer og emballasjeprodusenter kan utveksle kunnskap og erfaring i forbindelse med produktutviklingsprosesser og valg av emballasje. Et tredje element, sier Martinsen vil være å oppfordre de som produserer i Norge til også å kjøpe emballasjen i Norge, – det er miljøvennlig og prisen er konkurransedyktig.

Link til artilce: http://www.dne.no/index.cfm?id=291447